Mitt alt

dette bildet er vel ett av de som virkelig fanger essensen av Felix, full av futt og med ett smil på lur


Du sitter på fanget mitt, vi leser brannmann sam boken eller bam som du sier. Du har så fint dratt ordene brannmann og Sam sammen til Bam, fordi har jo ikke tid til å si hele navnet. På samme måte som du ikke har tid til å sitte og spise, for det er så mye du skal rekke. Du hadde heller ikke tid til å bli i magen, for jammen kom du 5 uker før tiden og du kom i rasende fart. Jeg fikk rett og slett mammasjokk med deg, helt fra du så dagens lys 24.06.2015 har det gått i rasende fart.

At du sitter på fanget mitt er ikke noe du gjør lenge av gangen, men du trenger din dose av fangtid. Også gir du klemmer, intense og gode klemmer - du klemmer med hele hjertet ditt. Stort sett går det i slengkyss i farta, for du er alltid på farta og på vei. På vei til lekerommet, på vei til å hente noe, på vei til å si hei til noen, på vei inn til naboen, på vei med Nala på slep. Du sitter sjelden og du gjør alt med hele deg.

Du er flink til å leke, favoritten er småbiler, thomas toget og brannmann sam leker - da kan du holde på lenge. Jeg liker å sitte og se på deg, for det er fascinerende og se på. Du lager lyder og du snakker og du koser deg. Tenk så lite du kan, samtidig som du kan så mye. Du har en enorm empati og omsorg for andre. Du deler gjerne leker, mat og klemmer. Jeg fascineres av at du kan være dypt lei deg, glad, sint og fnisete - alt i løpet av en 2 minutter.

Jeg er så glad vi har landet her, her hvor du har en mamma som gleder seg til å hente deg i barnehagen og som gleder seg til ettermiddagene med deg. For det har ikke alltid vært sånn, men nå er vi her - og her er ett fantastiskt sted. Du har en mamma som elsker deg av hele sitt hjerte og som ikke kunne tenke seg noe bedre enn å leke med deg etter jobb. Disse timene på ettermiddagen er hellige, vi spiser middag, vi leker, vi leser, vi synger, vi tuller og vi er sammen. Vi koser oss så mye med deg vennen min.

Idag er du 2 år og vi har feiret deg hør og bør. Det var en lykkelig gutt som fant sengen 2 timer på overtid, men det gjør ingenting, Bursdag er bursdag og da er alt lov. Gratulerer med dagen gromgutten vår, 2 år tenk (og jeg har ikke eldet ett minutt *fnis*)

Til den beste jeg vet...





I år så rakk jeg heller ikke å pakke inn bursdagsgaven din, skrive ett vakkert kort, bake kake, kokelere en fabelaktig middag og feire deg. Bursdagen din kokte bort i sykt barn, lang jobbdag og en stk litt lettere stresset Maia, som løp etter Felixen på restauranten. Sorry, Martin, men dette er loddet du trakk - det blir liksom aldri sånn super perfekt, det blir alltid litt heseblesende og litt på halv tolv. Men jammen meg har vi ett godt liv sammen for det.

Det er ingen jeg er så urettferdig kort mot, det er ingen som ser meg så lite sjarmerende som du. Jeg kan være fæl mot deg og jeg kan være urettferdig mot deg. Men det er fordi du står meg så nær at jeg tør, jeg tør være fæl mot deg og jeg tør være lite elskverdig fordi jeg er så trygg på deg. Jeg tror ikke at du trodde at det skulle bli oss den gangen du møtte meg første gang. Det gjorde ikke jeg heller - men jammen ble det oss og jammen var det kjærleik. Sånn ekte kjærleik også - who knew?!

Du er den fineste mannen jeg vet om. Din kjærlighet for meg, for Felix og Nala, den er helt enorm. Du gjør alt for oss, du setter deg selv i siste rekke og du gjør alt for at vi skal ha det bra. Vit at jeg ser det. Jeg ser alt du gjør og alt du er for oss. Jeg beundrer og respekterer deg så utrolig mye. Jeg har ikke ord for alt du har vært for meg gjennom depresjonen. Du har stått fjellstøtt ved min side og aldri viket. Du har tørket tårer, du har holdt i hånden, du har vært der og vært tilstede for meg. Det står sp uendelig respekt av alt du har stått ut med siden vi ble foreldre. Du tar så godt vare på oss -familien vi har skapt sammen.

Når jeg ser på deg, så smiler jeg, for jeg har det så godt. Hver eneste dag gleder jeg meg masse til å bli ferdig på jobb for å komme hjem til deg. Jeg elsker å være sammen med deg, jeg elsker når vi bare er oss. Jeg elsker og prate med deg, jeg elsker og le med deg, jeg elsker og tulle med deg og aller best jeg elsker å være din. Det er så trygt og godt og jeg føler at jeg ikke mangler noe når jeg er sammen med deg. Mange tenker sikkert at jeg er avhengig av deg, det er jeg ikke. Jeg hadde klart meg uten deg i livet mitt, men livet mitt er enormt mye rikere, mye lykkeligere og mye mer helhetlig sammen med deg. Så jeg velger deg! Jeg velger å være sammen med deg hver eneste dag, fordi det er så uendelig fantastiskt!



Min fabelaktige mann, jeg sier bare som Kurt Nilsen
I think that you are amazing, you are my guiding star. When everything is changing, I see who you are. I think that you are amazing, you are my guiding star. But now it's for a meaning, I'm looking who you are.
Gratulerer med dagen som var, mannen i mitt liv. Jeg elsker deg! Gaven din er kjøpt, jeg må bare få ut fingeren og pakke den inn. Den som venter på noe godt *fnis*






veien tilbake...



Det har vært en lang vei tilbake, det er det ingen tvil om. Jeg skal innrømme at det til tider har vært så mørkt at jeg har lurt på om det var noen vei tilbake. Det rare med det er at jeg ikke husker så mye. Jeg skjønner nå hva overgrepsofre sier (uten sammenligning forøvrig, for jeg er ikke noe offer og jeg har full respekt for disse, misforstå meg rett) at de ikke husker noe og at de stenger ting ute. Jeg tror jeg har blokket ut de 5 mnd med kolikkunge, jeg har blokket ut de 6mndene Felix sov max1 time av gangen døgnet rundt. Jeg husker bare at det vær jævlig, men jeg husker ikke hva slags årstid det var, hvordan jeg kom meg gjennom eller hva jeg tenkte. Jeg vet bare at jeg tenkte at jeg måtte komme meg gjennom dagen, så ble dagene til uker, uker ble til måneder og nå er Felix straks 2.

Jeg husker jeg satt og hatet alle disse "vellykkede" mammaene med babyer som sov 2timer i strekk og som lett tok pupp/flaske. Jeg satt med en baby som sov max 45 min av gangen, som nektet å ta pupp og som også nektet flaske. Jeg satt og fullpumpet brystmelk 6x om dagen i 5mnd og ga melk på kopp til en unge som skrek 6timer uavbrutt hver dag. Kanskje ikke så rart jeg traff veggen hardt og brutalt. Jeg sov ikke, hadde ingen egentid - all egentid gikk til å pumpe, vaske og sterilisere flasker. Jeg gikk stort sett rundt med fett hår og var utslitt. Men i alt dette her, hadde jeg også fått noe vakkert, en sønn, en som trengte meg. Dessverre overskygget alt det som var vanskelige det som var vakkert og jeg visnet hen.

Det har vært tøft, for jeg har følt at jeg har eksistert mer enn jeg har vært til. For noen uker siden tok jeg meg selv i smile over vårblomstringen, jeg hadde lyst til å ta ett bilde av syriner i full blomst, jeg plukket en forglemmegei og tenkte at det er herlig at sommeren er på vei. Det gjorde jeg ikke fjor, ifjor kan jeg ikke en gang huske sommeren. Jeg husker nesten ingenting. Det var da jeg stod med denne blomsten i hånda at jeg skjønte at jeg var blitt bedre. Jeg skjønte at nå var jeg meg, for jeg følte oppriktig og intens glede...



Det er ikke sånn at jeg har levd i tussmørke og tårer i 2 år, men jeg har ikke vært meg selv. Jeg har hatt øyeblikk med glede, jeg har følt kjærlighet, omsorg og jeg har ledd selv om jeg har vært deprimert. Men jeg har ikke hatt overskudd. Du aner ikke hvor mange avtaler jeg har avlyst, hvor mange ganger jeg har løyet for å slippe å være med folk - fordi jeg ikke har orket. At jeg har venner igjen er ett mirakel. Jeg er heldig sånn sett, jeg har hatt venner som har nektet å gi meg opp. Dere vet hvem dere er  ♥  ingen nevnt, ingen glemt. Selvsagt har jeg også de jeg har mistet kontakten med, men der har jeg en jobb å gjøre - jeg må vise dem at jeg er verdt å satse på igjen.


Det føles veldig deilig å være meg selv igjen! Jeg liker jo meg selv, men den versjonen av meg jeg har vært i depresjonen har jeg ikke likt. At Fabelaktigmannen har elsket meg og vært der for meg hele tiden er ett enormt vitnesbyrd om at dette er virkelig mitt livs kjærlighet. Heldige meg.

Til alle der ute som sliter med depresjon, snakk om det, vær ærlig, la deg ta tiden til hjelp. Det finnes ingen quickfix eller en pille som heter depresjon-be-gone. Omgi deg med mennesker som takler at du ikke er den beste versjonen av deg selv, for i mørket vil du ikke finne noe, men finn noen som kan leie deg ut av mørket.



 ♥ 

Takk for alle tilbakemeldinger! Jeg har jo maaange lesere igjen! Herlighet! Så heldig jeg er. Tenk at dere er her! Takk for dere fortsatt er her, så mange fine kommentarer her inne, på snap (@frkfb), på instagram (@fabelaktig) og på mail! Dere rocker!

I am back!


Det ble en lang pause, mye lenger enn jeg hadde forestilt meg. Det har vært nødvendig å koble ut noen deler av livet, slik som bloggen og instagram, for dette ga meg plutselig null glede.

Jeg har slitt med depresjon, leenge, mye lenger enn jeg tørr å tenke på. Etter at Felix kom til verden har jeg hatt det tøft. Alt ble mørkt, vondt og vanskelig. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at jeg eksisterte, men at jeg ikke var tilstede. Jeg husker nesten ingenting fra det første året med den lille babyen min. Alt handlet om å overleve og kom igjennom og det gjorde det lenge.

For en måned siden så våknet jeg og følte meg uthvilt og glad, det er ca 30 måneder siden jeg følte det. For første gang på lenge kjente jeg meg igjen, jeg var Maia! Helt fantastiskt!

Så nå blåser jeg liv i bloggen igjen, jeg begynner med blanke ark og Fabelaktig skal fortsatt være Fabelaktig, men det vil bli mye mer rom for strøtanker, refleksjoner, de nære ting og jeg kommer til å spe på med noe nytt: potrettintervjuer av personer som inspirerer meg!

Jeg håper det er noen lesere igjen. Til dere som forsatt leser, takk for tålmodigheten - dere er fab!